Vang Vieng

Nok en julaften triller forbi i et navnlost veikryss. En tallerken suppe, en klump ris og en skvett risbrennevin er julemiddagen. I ar som i fjor. Her er ingen sno, juletrar eller nisser. Ingenting minner om jul. Bortsett fra Jesus.

Jesus ble fodt i Canada for forti ar siden. Han har morke kroller som rekker ham til nedenfor skuldrene. Ansiktet er ubarbert, magert og har innhule oyer. Hans salige ansiktsuttrykk underbygger likheten med vestens ultimate mannsikon. "Ja, du er ikke den forste som kaller meg Jesus. Alle gjor det", sier han lavmelt. Knokene synes godt pa hans lange og tynne fingre. Mens franskmennene ikke helt visste hva de skulle bruke Laos til, vitner de sjelvende hendene om hva Jesus mener dette hjornet av det Gyldne Triangel egner best seg til. "Harregud, Jesus! Hva er det du drev med igar?". "Jeg fyrte opp en opiumsblas, men syntes ikke at den virket. Sa fyrte jeg opp en til. Men etter femten minutter slo den forste inn. Og da den andre kom, ble det litt mye for meg. Heldigvis fant jeg et par valuim som jeg slang innpa".

Den litt darlige morgenstunden til tross, sa er julen Jesu hoytid. Resten av aret star han foran en maskin som produserer rugemaskiner for hons hjemme i Canada. Om hosten faller ettersporselen etter rugemaskiner, og Jesus blir permittert. "Kanskje du burde fa deg en annen jobb?". "Nei, jeg onsker a bli permittert! Jeg blir nervos om det fortsatt er mye a gjore pa fabrikken i oktober". I helgene, nar han ikke jobber nattskiftet pa fabrikken, spiller han bass i et rockeband. Han spiser sjelden, og nar har gjor det, er det kun vegetarmat. Jesus er en mateholden og snill mann, hvis storste onske er en kjareste. Henrykt kan han fortelle meg om en svensk jente som kysset ham pa kinnet, og noe senere - med flakkende og blodskutte oyne - innse at jenta ikke dukket opp igjen neste kveld. Og i en verden der de fleste hvite menn ser seg om etter asiatiske jenter, burde Jesus muligheter til a finne ei vestlig kjareste vare gode; de hvite jentene ser nesten ut som de kjeder seg i mangelen pa oppmerksomhet. Allikevel, Jesus er sa sky nar nykter og skummel nar hoy at han forblir ensom.

Jesus og jeg drar pa sykkeltur. Han er vant til a sykle. Hjemme sykler han fra kjellerleiligheten hjemme hos mor og far til fabrikken; han har ingen bil. Pa andre siden av Mekong gar vi inn i noen grotter, hvor hundrevis Buddhafigurer star pa fjellhyllene. Her finnes ogsa en spamann. Jesus gir spamannen en seddel, og trekker en pinne opp av en kopp. Spamannen ser pa pinnen, og studerer et skjema. "Hva leser du, mann?", spor Jesus med lav stemme, men spamannen er ikke sa sto i engelsk. "Eh ... det star ... eh ... det er sotti prosent bra, og tretti prosent ikke sa bra". Jesus tenker seg om. "Det var altsa sotty prosent bra?". "Ja. Og tredve prosent ikke sa bra". "Kult, mann", avslutter Jesus tankefullt; tilsynelatende fornoyd med de sotti prosentene.

Andre juledag gar Jesus og jeg ut for a hygge oss. Vi har ikke gatt mange metrene pa nedover hovedgata i Vang Vieng, nar en motorsykkel kjorer opp pa siden av oss. Mannen pa motorsykkelen tilbyr en hinsides julefeiring. "Opium?". Kanskje ikke sa rart at han spor; jeg har pa meg buksene som jeg kjopte av Hmong-vennene i Sapa. Eller "Heroinbuksene", som Jesus kaller dem. "OK", svarer Jesus raskt, uten hverken a diskutere pris eller kvalitet. En halvtime senere er det julestemning i en bar; Jesus royker opium og jeg drikker laotisk whisky uten is. Hverken barmannen eller de andre gjestene later til a bry seg om oss. "Eiern har betalt snuten for julefreden", forklarer Jesus. "Assen er royken?", spor jeg. "Dette er bra saker, altsa! Foles ut som jeg sover, men jeg er vaken". Etter at Jimmy Hendrix har spilt den amerikanske nasjonalsangen pa en tv-skjerm, vakner Jesus virkelig. "Faen!", hoster han. "Det er tobakk i royken!". "Er det sa ille?". "Ja, helvete heller", svarer Jesus. "Jeg royker jo ikke. Det er ikke sunt". Jeg skuler bort pa posen med opium og skal til a si noe, men han ser pa whiskyflaska som bartenderen har satt foran meg pa bardisken, sa jeg holder kjeft. Jeg lofter heller glasset. "God jul, Jesus!".